Gunnar Reiss-Andersen var en norsk forfatter. Debutdigtene Indvielsens aar (1921) fulgtes af elegante og formsikre samlinger med ung ensomhed og kærlighedslængsel som hovedmotiver. 1930'ernes sociale bevidsthed førte ham til beredskabslyrikken under 2. Verdenskrig. Hans digte kom på svensk forlag og illegalt i Danmark, Kampdikt fra Norge 1940-43 (1943), hvor de spillede en vigtig rolle. På dansk forlag kom desuden Dikt 1921-1945 (1946). Prinsen av Isola (1949) og senere digte knyttede ham nærmere til norsk modernisme.