Des-dur
Des-dur, inden for musik toneart, der har des som grundtone og fortegnet ♭ for h, e, a, d og g; tonearten er karakteriseret ved stor terts og sekst og noteres derfor med Des (på engelsk D flat major, på fransk
Des-dur, inden for musik toneart, der har des som grundtone og fortegnet ♭ for h, e, a, d og g; tonearten er karakteriseret ved stor terts og sekst og noteres derfor med Des (på engelsk D flat major, på fransk
dur op. 38, 1836-1839; nr. 3 As-dur op. 47, 1840-1841; nr. 4 f-mol op. 52, 1842 Barcarolle Fis-dur op. 60, 1845-1846 Berceuse Des-dur op. 57, 1843-1844 Bolero C-dur op. 19, 1833 12 etuder
Des-dur op. 24 Kormusik samt over 100 solosange med klaver, bl.a. Svarta rosor; Säv, säv, susa; Demanten på marssnön; Den första kyssen; Flickan kom ifrån sin älsklings möte Jean Sibelius er først og fremmest kendt for sine syv symfonier
B-mol, inden for musik toneart, der har b som grundtone og ♭ som fortegn for h, e, a, d og g; paralleltoneart til Des-dur.
Des er tonen, der ligger et halvt tonetrin under D, dvs. ♭ for D og enharmonisk lig med Cis. Tonen er grundtone i Des-dur og des-mol, der som regel erstattes af cis-mol. Læs mere i Den Store Danske